Tilsyn og grensen mot straffeprosessen

Det forekommer at tilsynsforvaltningen får mistanke om eller avdekker straffbare forhold under sin kontrollvirksomhet. I slike situasjoner oppstår det flere særspørsmål – og kanskje flere fallgruver.

Et grunnleggende spørsmål er om tilsynsforvaltningens kontrollhjemler kan anvendes ubeskåret i slike situasjoner. På mange punkter skiller reglene om tilsyn seg fra reglene om etterforskning av straffesaker. Mens effektivitetshensyn dominerer bildet i tilsynssporet, står rettssikkerheten i større grad i sentrum i straffesporet. Leder det til at kontrolladgangen begrenses i mistankesituasjonen? Og hva med vernet mot selvinkriminering? Kan EMK artikkel 6 påberopes av foretak, og begrenser den i tilfelle forvaltningens adgang til å løse sine oppgaver også der det ikke er aktuelt å ilegge straff i konvensjonens forstand?

Et annet sett av spørsmål oppstår der tilsynssaken vil ende med en straffesak. Hva kan forvaltningen gjøre uten at forbudet mot dobbelforfølgning i EMK P7-4 vil være til hinder for å ilegge straff? Og bør kontrollen praktisk sett legges opp på en bestemt måte for ikke å vanskeliggjøre etterforskningen?

Advokat Marius Stub (Regjeringsadvokaten) er faglig kursleder og har særlig ansvar for utforming av dette programmet. Stub har skrevet doktorgrad om tilsynsforvaltningens kontrollvirksomhet, og har avholdt flere kurs for oss innen emnet.